Stina Stenerud begynte sin sangkarriere i det lokale coverbandet Rosenhill hjemme i Fetsund høsten 2000. Etter dette begynte den berømmelige snøballen å rulle og hun begynte som sangsolist i Nes Storband rett etter dette. Jazzen har, i tillegg til god gammel soul og blues, vært det Stina har jobbet mest med de siste årene gjennom flere storband i Romerike- og Oslo-regionen.
Gjennom felles kjente kom hun i kontakt med Jan Tore Lauritsen, og har siden 2001 vært tro mot dette blueskollektivet, med 5 plateutgivelser og noen hundre spillejobber i inn- og utland på samvittigheten. Gjennom Rosenhill og Lauritsen kom Stina i kontakt med Palle Wagnberg, som i dag er en del av hennes femmerbande.
Stina har i tillegg til Jan Tore Lauritsens utgivelser i 2001, 2004 og 2008, medvirket på en rekke CD-utgivelser, bl. a. Romeriks-bandet The Men They Could`t Shave og Oslo-bandet Jetsurfers. Hun har dessuten sunget sammen med storheter som Jan Werner Danielsen og Kåre Conradi. Stina liker seg aller best i uhøytidlige sammenhenger.
GITAR:
Stian Haslie har til tross for sin unge alder spilt seg opp på et meget høyt nivå. Han gikk musikk, dans, drama på Jessheim videregående, før han vendte snuta mot Midt-Norge og tok et år på Trøndertun Folkehøgskole, en ren musikkrettet skole. Men det var i sammen med sine gamle klassekamerater på Jessheim videregående at Bedrock Bluesband så dagens lys og disse gutta har ikke ligget på latsiden. De deltok i Kjempesjansen på NRK1, og ble påmeldt til Norsk Bluesunions bluescup på Notodden Bluesfestival. Her gikk bandet like godt helt til topps og de har turnert Norge på kryss og tvers siden.
Inspirasjonen har Stian hentet fra mange hold og nevnes kan Jimi Hendrix, Oz Noy, Miles Davis, Pat Metheny, Karate, Steve Wonder, Ray Charles, Ulf Wakenius, Frank Zappa, Knut Reiersrud etc.
Stian er en travel mann og kan dessuten høres i bandene Emerald Mist og Pop Gun i tillegg til Bedrock og Stina Stenerud. Til daglig er han gitarlærer og jobber i ungdomsklubb.Stian har alltid et energinivå i kroppen som kan misunnes titt og ofte, og er utvilsomt et ja-menneske.
BASS:
Borgar Skoveng er født og oppvokst med musikk, så at dette skulle bli hans bane kommer ikke overraskende. Han begynte i band “på ordentlig” i 16-årsalderen og har etter det også bakt musikken inn i jobbsammenheng gjennom læreryrket.
Borgar er lydfreak! I dette ligger det at han har vært borti det meste som innebærer lyd på en eller annen måte: jurymedlem for UKM en rekke ganger, jobbet med drift/ booking/ arrangement på utested, jobbet som både bass- og gitarinstruktør i en rekke sammenhenger og jobbet som lydtekniker. I dag jobber han med hifi i en av Norges største high end hifi-kjeder.
Bagasjen til Borgar inneholder band som The men they couldn’t shave, A band name Sue og Odd People. I tillegg har han også freelancet mye, bl. a. for Linda Gail Lewis – i sammen med Tor Mikael Larsen – ved ett av hennes Norgesbesøk. De senere år har han vært å høre i bandet “At sundown”.
TROMMER:
Tor Mikael begynte sin musikkarriere tidlig og var aktivt medlem av Ullensaker Ungdomsmusikere AKA ”Shades of soul” i mange år. Han har vært engasjert i det lokale musikklivet gjennom ulike prosjekter i ungdomsklubber, der iblant som trommelærer og bandinstruktør, og har deltatt i mange prosjekter på Romerike Folkehøgskole. Veien videre gikk til musikklinjen på Jessheim videregående skole, jazzlinjen på Agder Folkehøgskole og fordypning i musikk på lærerhøyskolen i Bergen, der Tor turnerte med partybandene Villa People og Let’s Playboy. De siste årene er tiden viet til bandet Jane Doe og som heltidsvikar i bluesbandet Hot Muffin. Tor er en glad gutt som bruker all ledig tid på musikk.
Stina Stenerud Kissing Fools
(Hunters Records/ Bare Bra Musikk)
BluesNews, karakter: 8/10 (desember 2009)
Mye ungt og litt gammelt.
Stina Stenerud, kordama og sanger i JT Lauritsen & The Buckshot Hunters, er definitivt både hovedperson og en stor porsjon av det unge innslaget. Hun debuterer som soloartist med et album som ånder fyrig soul/ blues-sangerinne med swinging jazzelementer av det klassiske slaget. Hun har den autoriteten du kan bli overrasket over at hun har som forholdsvis ukjent sanger. Denne Candye Kane-autoriteten. Den som skyter fra hofta med den spillegleden du kanskje husker fra band som B.B. & The Blues Shacks og The Seatsniffers. Det uimotståelige svinget som ikke behøver å komme fra USA, som i tilfelle med disse to glimrende europeiske bandene. Men om det er toppklasse fra Europa eller et Texas All-Star band betyr ikke så mye. Nerven er den samme. Stina Stenerud har alliert seg som du skjønner også med “gamle” krefter. B3-generator Paul “Palle” Wagnberg kjennes både fra den jazzete instrumentalgjengen The Real Thing og fra blueskonserter med blant annet Mulens Portland Combo. En glimrende og levende B3- organist som gir swing selv til en lyktestolpe. Gitarist Stian Haslie er av den yngre garde igjen. Mange har sett og hørt hans suksess med Bedrock Bluesband de siste årene. En spennende gitarist. Med en erfaren rytmeseksjon som har bakgrunn i band som The Men They Couldn’t Shave og Jane Doe har Stina Stenerud samlet en vital gjeng bak seg. Richard Gjems (ex JB & The Delta Jukes) dukker også opp med sitt ikke mindre vitale munnspill. Musikalsk varierer det mellom ganske hardtsvingende r&b med elementer av fyrig soul, klassisk blues og swingende jazz og over til mer klassisk ballademateriale. Hun kler definitivt det første best. Vokalt har Stina Stenerud som sagt tilstedeværelsen til Candye Kane. Denne måten å synge på som utstråler erfaring, og en sanger som vet akkurat hvilke knapper hun vil trykke på. Sånn sett har hun noe av vitaliteten til Tina Lie også. Litt varierende kvalitet, men mye er overraskende bra på Kissing Fools. Å feie vekk de letteste låtene og forsøket på en sexy Vidar Busk-tripp og rendyrket 50-talls dykket, hadde hevet denne plata fra en artist det er all grunn til å følge med på videre. Johnny Andreassen
Romerikes Blad, terningkast 4 av 6 (oktober 2009)
Stina Stenerud – Kissing fools
Fetsokning Stina Stenerud debuterer med tolv fine låter, god og klar vokal og et samstemt og tight band, bestående av Stian Haslie (gitar), Palle Wagnberg (Hammond-orgel), Borgar Skoveng (bass og akustisk gitar) og Tor Mikael Larsen (trommer og perkusjon).
Sjangermessig er de litt bluesaktige, litt innom jazz og soul, lette i stilen og med lekne melodier. Varierte, med andre ord, fra “Turn back”, som minner litt om norske Jim Stärks “Morning Song”, via den mer slepne “You sex me”, til behagelige og nedtonede “Waltz for Selma”. Undertegnede har hatt gleden av å høre store deler av materialet live, under Jessheim-dagene i sommer. Selv om det er fint og velspilt på plate, mangler det lille ekstra trykket som tilføres på scenen og studioutgaven når derfor ikke like høyt på min liste. Hedda Klemetzen
Comentarios